Jason kom inn i flokken like før jul i 1999. Han er født i oktober -99. Han var en liten ulldott når han kom, og er nå blitt til en stor ulldott... positivt ment. Han er rikhårig, det vil si at han har lang pels samt underull. Dette har på Jason ført med seg en del pelsplager.. og til dyrlegens store fortvilelse, finner vi ikke helt ut hva som gjør at Jason klør.. Dette medfører , til noens fortvilelse, at Jason klippes et par ganger i året.. Helt ned. Og han ser ut som om han nyter det. Det er da på sommerhalvåret dette skjer, så han ikke skal fryse.. Jeg er den første til å medgi at han nok er noe penere med pels, men det ser ut som om Jason har det mye bedre uten, så da blir det slik!
Jason
Jason har gjennomgått følgende tester med godt resultat:
- Valpetest
- Karaktertest
- Unghundtest
- Politiets Mentaltest
- Godkjent patruljenund politiet
Litt om Jasons liv:
Jason var planlagt til å bli politihund når jeg fikk ham. Både Jasons far og farfar er politihunder, så han hadde vel noe godt i seg i den anliggende. Helt fra begynnelsen trenet jeg med ham mot politigodkjenning. Jeg fikk ufattelig mye god hjelp. Hans Erik Olsen, skydds figurant og god venn, stilte mye opp og laget Jason til den skydds hund han er. Uten Hans Erik ville jeg nok ikke kommet i mål der ! Her var det målrettet trening og god framgang hele vegen.
Foruten skyddstrening, trenet jeg mye spor med Jason når han var liten. Han ble etter hvert en god sporhund. Jeg har jo sett at han nok ikke er så nøye som en IPO dommer vil ha, men han har nå fanget sin del av "fanger" på jobben, så noe rett må vi jo ha gjort!
Når Jason var et år, var vi på sporkurs. Instruktøren på dette kurset, Alf Janneson, tok en unghundtest på Jason, for å se om han egnet seg til bruk i politiet. Denne testen minner i grunnen mye om politiets mentaltest, men settingen er veldig annerledes. Hele testen ble foretatt inne i en stor hall. Mye overraskelsesmomenter både for hund og fører. Tror nok at jeg skvatt til mer enn hunden et par ganger. Plastkanner som plutselig blir kastet over oss fra oven, og skumle menn som kommer luskende i mørke.. Janneson mente at Jason var brukende, og treningen fortsatte.
Når Jason var nesten to år, ble han testet i politiets testløype. Testen gikk veldig bra og vi var i rute. Trodde jeg... Jeg reiste på godkjenningskurs noen måneder etter testen, og fant der ut at runderingen var noe forsømt... Etter at alle prøvene var tatt, stod vi igjen med , ja du gjetter riktig... ; rundering !.. vel , jeg må si at det slo meg at jeg hadde nok trent runderingen litt for kjapt.. hoppet over noen trinn.. så den øvelsen satt nok ikke som den skulle... Jeg fikk godkjent de andre øvelsene, og reiste hjem for å trene rundering.. Her så jeg at jeg måtte starte helt fra start, og fikk i den anledning god hjelp av Cato Sletten. Cato har et system som gjør det gøy for hunden å rundere, og som får inn framdriften i hunden. Etter en del diskusjoner med Cato, la jeg min og Jasons runderingsskjebne i hans hender, og det angret jeg ikke på. Etter tre måneder satt runderingen og jeg bestod prøven !
Den dagen jeg bestod runderingstesten ble det utrykning til fjells. En danske hadde gått seg bort og alt av godkjente hunder skulle opp for å lete.. så da var det bare til å komme seg opp i helikopteret og til fjells bare det. En fin start, selv om jeg ikke fikk funn der oppe på fjellet, så lærte jeg mye om hunden, hvordan han jobbet og hvor mye han egentlig tåler..
Etter det ble det en del fine oppdrag med Jason. Historier om dette vil etter hvert bli lagt ut på "Diverse historier", så følg med !
Nå er Jason ikke lenger i tjeneste og nyter en tidlig pensjonisttilværelse. Vi trener litt fortsatt, men for et par uker siden fant jeg ut at han har problemer med hjertet.. så nå tar vi det litt mer rolig! Men.. dyrlegen sier at jeg bare må trene, kanskje ikke så mye skydd, men alt mulig annet. Jeg vil jo beholde Jason så lenge som mulig, men det slår meg når jeg har sett på ham de siste to ukene, med litt mindre trening enn normalt; at det er bedre om han faller om midt i et søk eller når han gjør noe annet han synes er gøy, enn at han blir 12 år og kun har ligget hjemme og kjedet seg de siste 5... Vel, jeg får nå håpe at Jason får mange gode år, og ikke kjeder seg en dag! Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste.. så får det vare så lenge det varer! ...for han er en kjempegod hund, på alle måter!
Bildet her er forresten tatt etter at hjerteproblemene kom, så det ser jo ikke ut som om han sliter så veldig.. enn så lenge
