Lenge siden jeg har oppdatert noe om hesten, men her kommer litt.
Mye som har skjedd siden sist. Jeg har drevet mye bakketrening med henne og hun er blitt en flott og trivelig hest. Like etter jul var hun på Forsand i trening hos Hilde i en måned. Samtidig red jeg på kurs på Fossanmoen, der hun stod oppstallet. Det gjorde at jeg fikk ridd henne på en del ridetimer mer Perly. Dette var helt klart kjempebra. Litt etter litt tørr jeg å ri henne mer. Cecilie har også hjulpet meg mye. Først med å leie meg på turer for så å ha meg som håndhest når hun rir Jøkul. Kjempe! Nå er det bare meg det står på, så jeg må få ridd henne så pass mye at jeg tørr å ri henne alene. Rart med den alderen som gjør oss litt mer forsiktige gitt..
Har vært på et par kurs der jeg har ridd henne selv, noe som også har hjulpet masse. Dette blir bra! Dette er en hest jeg har tenkt å beholde til hun ikke vil mer, så jeg har tid til å ta den tiden jeg trenger for å bli trygg på henne. Hun har ikke bukket, men har reist seg litt på to når hun blir "pakket" litt mye sammen. Aldri med meg, men jeg skritter henne bare og jobber ikke noe med henne mer enn det.
Benthe Karin har startet å ri henne en dag i uken slik at hun skal få litt mer enn bare skritteturer med meg, noe som har fungert veldig bra. Benthe Karin har også vært i stallen med sin hest og vi har ridd lang tur. Håper det blir flere av disse, for det var veldig trivelig. Hesten oppførte seg kjempebra.
Tror nok ikke jeg starter noen stevner på hesten dette året, men bare vent, vi kommer sterkt når vi først kommer, Om det blir et eller to år til, det får tiden vise. Det viktigste nå er at jeg koser meg med hesten og får ridd henne på turer jamt.
Juli 2009
Nå har hesten fått sommerferie. Det siste halve året har jeg brukt mye til bakketrening. Har fått høre at hesten er helt umulig og at jeg bare måtte bli kvitt henne, men så er det nå engang slik at en kan ikke gi opp ved første sverdslag.. Siden hun kom hjem litt utpå nyåret, har jeg brukt mye tid på rett og slett "hundetrening" på henne. 
Jeg har aldri før hatt unghest, men jeg har nå trent opp noen hunder, så da var det bare å overføre denne kunnskapen til hestetrening.. sikkert ikke alle som er helt enig i det, men prinsippene er i grunnen like. Har fått mye hjelp, så jeg har ikke klart dette helt alene, men jeg tror nok at grunnlaget har jeg lagt helt selv.. Cecilie red hesten en del ganger, men hun har i grunnen nok med sine egne så tiden strakk ikke helt til. I tillegg hadde Nattdis et par sprell, slik at hun nok ikke var den Cecilie helst valgte å ri først..
I vår tok jeg derfor kontakt med Bjarne og Mette Fossan (http://www.fossan.biz). De bor på Forsand like over fjorden her. Bjarne har ridd og temmet en del hester, så jeg snakket en del med Mette om Bjarne kunne være en som kunne få litt "skikk" på hesten min. Turen bar over fjorden, og Bjarne tok fatt på oppgaven. Det viser seg at Nattdis, som sin far , trenger litt variasjon i treningen.. hun trives overhode ikke med å gå rundt i en volte. Med en gang hun kom på tur, var hun en annen hest. Etter tre uker med trening, mente Bjarne at hun nå var klar for at jeg kunne ri henne. Jeg reiste inn dit hver dag siste helgen, og ble leid på tur .. turte ikke helt å ri alene.. men etter hvert tok Bjarne av leietauet og bare gikk ved siden av. Hesten oppførte seg eksemplarisk. Kjenner at jeg er nok ganske så nervøs for å ri henne, i og med at hun bukket meg av en to tre ganger like før jul.. og hun har jo også bukket Cecile av et par ganger.. Jeg har ridd ganske så mye før i verden, men etter mange års opphold er ikke balansen den samme.. Og, en blir jo litt mer forsiktig med årene.. Tørr ikke helt det samme som før i verden.. 
Vel, etter en helg med ridning hos Mette og Bjarne bar det hjemover igjen. Jeg fikk da hjelp fra flere venner som var med og leiet/gikk ved siden av hesten mens jeg red på tur. Må rett og slett gjøre det slik for at jeg skal bli sikker.. Etter et par uker skulle jeg inn til Forsand igjen. Da for å ri sammen med Iren (http://riteislandshest.web.com) Da vi skulle ta Nattdis av hengeren, hadde hun det fryktelig travelt og vi fikk ikke tatt av bommen før hun mer eller mindre ålte seg under den... med det resultat at hele ryggen ble skrapet opp.. og bommen ble bøyd.. Hun så rett og slett ut som en ribbet kylling midt på ryggraden.. Ja, ja.. det var den rideturen.. Nattdis stod i stallen til Iren et par dager og fikk stelt sår og kommet seg litt før det nok en gang bar over fjorden.. Nattdis som har vært en engel å få på henger, måtte da løftes på.. Helt klart at hun nå trenger en del positiv hengertrening. Vel hjemme konstaterte jeg at hun nok hadde fått en aldri så liten trøkk i ryggen. Hun ømmet seg ikke, men sårene var noe som irriterte henne litt. Jeg bestemte meg derfor for at hun skulle få fri til over sommeren. Greit at alt er ok før jeg legger sal på henne igjen. Med en historie med bukking, så skal det ikke så mye til før slik adferd kommer tilbake. Så nå er hun uten sko, og venter på å bli sluppet på beite. Jeg skal slippe henne rett over vegen, på beite til Anne. Kunne ha sluppet henne allerede, men jeg skal slippe henne sammen med hestene til Lise og Hans Erik, slik at hun ikke blir alene ny i flokken. Ryggen ser nå fin ut. Hun viser ingen tegn til å ha vondt og hårene har begynt å vokse ut igjen. Nå trenger hun bare litt ferie !
